.webp)
Jeg vil være glad!
Jeg vil leve et lykkelig liv!
- Ja, dèt var mitt høyeste ønske.
Men hvordan skulle jeg få det til?
- Når Lykken var et Soria Moria langt langt borte, der i det fjerne bak de syv blåner.
Det einaste hu ønska seg det va ein solskinnsdag – skyfri himmel.
- Bjørn Eidsvåg
Jo, jeg gjorde som Askeladden, brødrene hans, og som så mange før dem
- Jeg la ut på reise.
Reisen til Soria Moria, ut for å vinne prinsessen og halve kongeriket, eller for min del;
- Reisen for å finne Lykken, finne Gleden, finne meg selv, finne ut av det å leve et lykkelig gledesfullt liv!
Hva er vel mer naturlig og alminnelig,
Enn å reise til et annet land
Langt langt vekk bortenfor de syv blåner?
Og oppsøke en vis mann
Som kommer fra et annet land
Langt langt vekk bortenfor de syv blåner?
Men hva er egentlig dummere
Enn å tro at selve Lykken
Ligger i et annet Land
Eller i en annen By?
Eller at et annet menneske
Skal kunne vite mer om hva jeg vil?
Vite mer om Min Livs Vei?
Vite mer om hvordan Jeg vil leve,
Enn meg selv?
Er Askeladden dum eller vis?
Jeg så opp til ham fordi han vant prinsessen og halve kongeriket, og turte ta opp kampen mot trollet,
men så ned på ham fordi han rotet i asken, samlet på en død kråke, var naiv og godtroende.
Jeg lo av hans væremåte, men ønsket hans resultat.
Kanskje er ikke Askeladden hverken dum eller vis?
Og den første vise mannen jeg møtte,
Bak de syv blåner,
Som kom fra bak de syv blåner vi så
der vi satt i et sirkus telt,
sa til flere tusen tilhengere;
«Ikke følg meg!».
Og jeg spurte meg selv;
Er alle vise menn nødvendigvis så vise?
Kjennetegnes en vis mann av mange følgere?
Vil en vis mann si han er vis?
Askeladden er tilfreds
Der han sitter og roter i asken.
Han er fornøyd
når han finner ut at han vil noe annet.
Han er glad
når han møter en heks
og
begeistret
når han finner en død kråke.
Askeladden er lykkelig
Blant annet fordi han
Følger sin stemme i Seg.
Han hører ikke på faren, på moren, på brødrene sine,
Eller kongen sine meninger eller pålegg.
Snarere tvert imot.
Hvis Lykken er i et land
Eller en by,
Så ville alle flytte dit
Umiddelbart.
Hvis Soria Moria virkelig er et slott,
Ville alle hærførere,
Alle despoter,
Alle politikere,
Alle generaler,
Ha kjempet om eierskapet til det.
Men jeg fant at
Soria Moria er ikke et slott,
Og Gleden er ikke et land,
En by,
En vis mann,
En bok, et bilde,
En hytte,
En sang,
En tittel,
En OL medalje,
En fancy bil.
MEN
Hvis ikke det er dèt. Hva er det da?
Jeg fant jeg fant
At Soria Moria
Og Gleden
Er;
En god indre tilstand.
Og jeg fant
At
Min indre tilstand
I dette veldige øyeblikket
Avgjør min livskvalitet
Gleden er en god indre tilstand.
Og hvis gleden og Soria Moria
Er en indre tilstand,
Så er det nytteløst
Å søke den i en ytre gjenstand,
Eller i et ytre sted
Som i en by
Et land
En hytte eller en båt.
Når han står og ser og ser over de 7 blåner;
«I det fjerne så han det begynte å lysne»
Langt der borte så han Soria Moria slott,
Så fornemmet han bare lyset og gleden
I dypet av seg selv.
Jeg fant, at alt det vakre jeg ser og erfarer
Erfarer jeg i meg.
Og at det Er mitt dypeste meg.
Jeg fant jeg fant
At gleden finner jeg bare i mitt indre.
Og mitt indre
Har jeg med meg over alt.
Jeg fant jeg fant
At jeg kan ikke løpe fra meg selv
Jeg kan ikke gjemme meg for meg selv.
Gjemmer jeg meg i den dypeste grotte,
Så er jeg med.
På havets dyp,
Jeg er med.
På fjellets topp, …….
Mitt forhold til meg selv
Er med meg over alt hvor jeg er.
Alle hadde hatt en lang og fin sommerdag på stranden.
De satt nå med solbrente fjes og skuldre.
Musklene var ømme av dagens lek.
Roen senket seg over middagsbordet, slik det gjør når alle har begynt å spise.
Da ser den minste opp og sier;
«Bestefar. Dette har vært den best dagen i hele meg!»
Jeg fant jeg fant
At selve Ordet Glede
kommer fra norrønt;
Gladr.
Og at grunnbetydningen er;
Lys, Klar, Skinnende, Blank.
Og jeg fant at;
Ordet (å) Være (er, var, har vært.)
Kommer fra norrønt;
Vera
Og enda eldre;
Vesa.
Og Vesa betyr; Vesen.
Og jeg fant at;
Å være glad,
altså betyr dypest sett;
at det å være et menneske
er å være
et lyst klart skinnende vesen.
Og jeg fant at;
Soria Moria & Glede er det vårt dypeste vesen er laget av.
Jeg fant jeg fant
At når jeg søkte ut i verden
Og bort fra der jeg er
Og til et annet sted,
For å finne gleden og det lykkelige liv,
Så ønsket jeg egentlig bare
Å finne hjem til meg selv
I meg Selv.
Å være i kontakt med mitt dypeste vesen.
Jeg hadde løpt ut
For å komme hjem.
Jeg fant jeg fant
At ikke bare når jeg søker
Soria Moria eller Gleden helt konkret,
Så søker jeg Gleden.
Også når jeg
Svarer på en mail,
Kjøper en mobil,
Ser en film,
Tar en kopp kaffe,
Så søker ønsker jeg å endre
Fra en indre tilstand
Og til en annen enda bedre indre tilstand.
Jeg fant jeg fant;
At jeg søker Glede i alt jeg gjør.
Glede er målet over alle mål.
- Aristoteles
Jeg fant jeg fant,
Men ahhh så fort jeg glemte.
Hvor kunne jeg finne gleden?
- Når det å leve et lykkelig liv var mitt høysete ønske.
Jeg dro igjen over fjell og hav,
Som askeladdens hjelpere,
Endog til Verdens Ende.
Men hver gang jeg fant gleden,
Fant jeg den der jeg var,
Og aldri dit jeg skulle.
Likevel trodde jeg den var dit jeg skulle,
Og den var aldri nok der jeg var.
Men jeg fant jeg fant at;
Gleden har ikke noe annet sted å utfolde seg enn;
Her!
Gleden kan ikke utfolde seg; Der,
For Der er jeg aldri.
Her er Gleden!
Og Her er jeg!
Her er du!
Jeg lette hele verden rundt etter gleden,
Brukte enorme ressurser, tid og penger,
Men lette aldri der jeg var,
Bare dit jeg skulle.
Og han sa;
«Reis deg opp, og ta ett skritt nærmere deg selv.»
Og Petter sa;
Når du er fornøyd Fridtjof - Da har du alltid nok.
Og jeg fant at;
Når jeg slipper gleden frem
Fra mitt dyp,
Her hvor jeg er,
Så har jeg alt jeg trenger.
Når den gode indre tilstand
Fyller meg der jeg er
Trer min indre motor av uro
til side.
Jeg fant jeg fant og jeg fortsatte og glemme.
- Når kunne jeg erfare Gleden?
- når det å leve et lykkelig liv, var mitt høyeste ønske.
Per og Pål skulle bli lykkelige når bare de fikk Prinsessen og halve kongeriket. Kongen skulle bli lykkelig når «han fikk et skip som gikk like fort til lands som til vanns, for han hadde hørt snakk om ett slikt skip, og det skulle han gjerne ha!»
Når bare……, da skulle jeg bli lykkelig!
Men «når bare…» er en måte å se verden på og synsmåten min endrer seg ikke av en ytre hendelse. Synsmåten min endrer seg først når jeg endrer synsmåten min.
Synsmåten min endrer seg ikke når jeg får det jeg ønsker meg når jeg sier; «Når bare….!»
«Når bare….» fortsetter også etter at jeg har fått «når bare…».
Så når kunne jeg da erfare Gleden?
«Du kan ikke alltid være glad, vet du!» har jeg vokst opp med. Mange andre har også vokst opp med det. Jeg har hørt meg selv si det mange ganger, og nå hører jeg det ganske ofte blant mennesker jeg møter på min vei.
MEN tenk hvis det ikke er sant? Tenk hvis det er løgn? Tenk hvis jeg, akkurat som Askeladden, kunne vinne prinsessen og halve kongeriket?
Jeg fant jeg fant
At jeg kunne være glad på mandag. Og på tirsdager. Og onsdag. Og torsdag, fredag, lørdag og søndag. Om våren, sommeren, vinteren, høsten. Jeg så barn som var glade, ungdom som var glade, voksne og gamle. Kvinner og menn og alle i mellom eller utenfor.
Så jeg fant at jeg faktisk alltid kan være glad!
- Men det er en stor utfordring å være glad for alt. (Men det er en helt annen snakk.)
Men når er Alltid?
All-tid?
Hvilken tid er den eneste som alltid Er?
Fortiden, har vært.
Fremtiden, har ennå ikke kommet.
Men Nå-tid, er den eneste som alltid er.
Jeg fant jeg fant, at;
Alltid er Nå!
Gleden har ikke noe annet livsrom enn i Nuet.
Og over alle flaskene i baren
Hang det et skilt
Hvor det stod;
Happy Hour tomorrow!
Og på motsatt vegg
Kunne de ha hengt et skilt
Hvor det stod;
Happy Hour Yesterday!
Jeg gleder meg skikkelig! - Men jeg vet ikke hva jeg gleder meg til.
- Joel 5 år
Men er et lykkelig liv
En mulighet for meg?
- Eller skal mitt liv være et liv dømt til et liv i mørke.
Hvem blir gitt muligheten til et lykkelig liv?
Kongen hadde alt og brødrene til Espen hadde tingene tilrettelagt for seg, men også Askeladden blir gitt muligheten til å være lykkelig.
Hvis glede er en god indre tilstand,
Og vårt dypeste vesens essens er
Lyst, klart og skinnende;
Da er ikke gleden forbeholdt noen få,
Men snarere en mulighet
Som blir gitt oss alle,
Bare i kraft av at jeg blir født som et menneske.
Jeg fant jeg fant at;
Gleden ligger og venter på meg
I dypet av meg selv
I all evighet og i ett hvert Nu.
Hvor lenge skulle jeg vente?
Ja, hvor lenge skulle jeg vente?
«Åh, jeg skal bare ….»
Jeg skal bare skrive en mail først
Skal bare …. spise litt først
Skal bare …. vente til på mandag
Skal bare …. bli litt større
Skal bare …. tjene litt mer
Skal bare ….
Selv skulle jeg, til og med, bare ta en liten tur til England, før jeg skulle ta mitt eget liv.
Gleden i dypet av meg,
Kan vente i milliarder av år,
Men kan jeg?
For hva er et liv uten Gleden?
Hvordan ville det være
Å ikke føle glede ved å høre?
Ikke glede ved å se?
Ingen glede ved
Å føle, merke, le?
Ingen glede ved
Å leve?
Ingen glede
Ved å lese?
Ingen glede ved
Å være?
Ingen glede ved litt kaffe
Eller en god kopp med te?
Ingen glede ved et barnesmil?
Ingen glede ved tilbakelagte mil?
Ingen glede ved en knall god deal?
Ingen glede – intet liv.
Glede Er Liv & Liv Er Glede.
Så hvem sitt ansvar er det at jeg er glad?
- Kommunen!!
- svarte Vaktmesteren på DNSGC
Og alle lo vi høyt
Av oss selv.
Jeg og alle med meg vet;
At min glede er mitt ansvar
Og din glede er ditt ansvar.
Likevel sier jeg ting som;
«Hadde det ikke vært for detta møkka været, hadde jeg vært glad!» og gir ansvaret for min manglende glede til været.
Hadde det ikke vært for;
Sjefen, økonomien, onkelen, kommunen, tragedien, partneren, oppveksten …
Fill inn the blank «Hadde det ikke vært for …. , så hadde jeg vært lykkelig.»
Det jeg klandrer gir jeg ansvaret.
Tar jeg ansvaret sier jeg i stedet;
Hvordan kan jeg
Ivareta min gode indre tilstand
Når …. Været er dårlig?
Når …. Partneren min er dum?
Når …. Verden er som den Er?
Når ….
For jeg fant jeg fant;
Verden Er som den Er.
Det har den alltid vært og vil alltid være.
Verden tar ikke hensyn
Til mine ønsker
Mine meninger
Om at den burde være annerledes.
Har du et problem som du kan løse, så vær glad for at du kan løse det. Har du et problem du ikke kan løse, kan du like gjerne være glad, for du du får ikke løst det likevel.
- Dalai Lama
Jeg syntes ordet ansvar var litt tyngende.
«Åh må jeg ta ansvar også nå da?»
Samtidig fant jeg også at det å ta ansvar
Gir verdighet.
Og verdighet er en god indre tilstand.
Jeg fant at jeg kom rundt
den tyngende delen av ansvaret
Ved å si;
Hvem sin oppgave er det at jeg er glad?
Oppgave kan defineres som;
Vanskelighet som skal løses.
Hvem er det som må løse denne vanskeligheten;
Å leve et godt liv?
Og jeg fant jeg fant at;
Døden ordner seg selv
- men mitt liv kan bare jeg leve.
Hun var kommet godt i gang. Ansiktet og halsen hadde fått den fine rødfargen man får når sinnet begynner å koke i kroppen. Formuleringene satt. Den ene spydigheten mer skarp enn den forrige.
Hun hadde tenkt tankene lenge og mange ganger, og nå rant det over. Talen var velforberedt, velformulert og hun skrudde også opp volumet et ekstra hakk.
Hun pustet lettet ut da trykket var tømt. Den siste skalpellen hadde gjort det perfekte snitt i det som måtte være igjen i hans ego.
Så fulgte stillheten. Denne brølende stillheten hvor alle de andre ekteparene rundt selskapsbordet ser på den tiltalte, holder pusten, og inne i hodene skriker de i kor; «Hva sier han nå?!?!?»
Og han sitter rolig. Uberørt. Sentrert. Fattet. Nært. Verdig, men uten hovmod og sier vennlig;
«Jasså, tenker du sånn du.»
Kongen befaler, familien håner Espen Askeladd, folk mener ditt og datt, og livet gir ikke bare sår, men rikelig med salt i sårene også. Prinsesser og troll, utfordringer herfra til månen, oppgaver som ikke lar seg løse, sykdom, skader, den ene prøvelsen etter den andre.
Men jeg fant jeg fant at;
Uansett hva livet gir meg
- så får jeg det jeg får.
Livet tar ikke hensyn
til om jeg vil ha det eller ei.
Jeg kan ta det imot med verdighet
eller motstand,
men uansett er det meg gitt.
Så hvordan blir jeg glad?
Jeg fant jeg fant
Slutt å Bli. Begynn å Være.
Den lykken du søker, bak blånende fjell - kan hende du alltid har eiet den selv.
- Paasche Aasen
Jeg fant jeg fant at;
Nei, det kan ikke hende … jeg alltid har eiet den selv.
Det er et faktum at;
Jeg eier den selv.
Jeg fant jeg fant at jeg skal;
Ikke bli, men Være!
Ikke søke, men Se!
Ikke vente, men lytte!
Ikke Dit, men Hit!
Ikke etterpå, men Nå!
Ikke stå i veien for,
men la mitt vesens dypeste natur
Skinne
til alt og alle.
Jeg fant jeg fant at;
Skal jeg leve et lykkelig liv så må jeg
Se med gode øyne.
Askeladden finner en gammel skosåle og tenker at den en dag kanskje kan komme til nytte. Han treffer på en heks og møter henne med vennlighet. Kongen og trollet gir ham utfordringer og han tar utfordringene på sin måte og som best han kan. Han prøver, han lærer og han ser på livet som et Eventyr.
Livet er et eventyr
- på godt og vondt.
Med hekser, troll, prinser og prinsesser, regninger, ny teknologi, sykdom, lover og regler, plikter og ansvar,
MEN trollene sprekker når de blir utsatt for lys, og heksen sitter på skulte krefter som hun villig deler når hun blir møtt med vennlighet, og konger kan være utspekulerte og prinsesser likeså
- men uansett hva de er og hva de gjør
så kan jeg Se på dem
med gode øyne
fra mitt skinnende vesens klare dyp
og Da er jeg Jeg Gleden selv
og deler den med alle rundt meg!
Jeg fant jeg fant at;
Det er ikke hva som skjer med meg
Som er avgjørende for om mitt liv blir et lykkelig liv eller ei,
Det er hvordan jeg ser på det som skjer
Som er avgjørende.
Jeg fant jeg fant at;
Min synsmåte kan ingen ta fra meg.
Jeg kan gi den fra meg,
Men ingen kan stjele den fra meg.
Jeg bestemte meg for at; Jeg vil ikke klage.
- Thomas Klevjer
Jeg fant jeg fant at;
Jeg i ethvert Nu
Hvis jeg er nærværende
Kan velge synsmåte.
Min synsmåte er innenfor min kontroll,
Men det som skjer meg, er utenfor min kontroll.
Hvordan vil jeg at min synsmåte skal være?
Vil jeg virkelig et lykkelig liv da ser jeg at;
Når jeg skinner er min synsmåte konstruktiv.
En destruktiv synsmåte hindrer Gleden i å komme frem.
Jeg fant jeg fant at;
Pilgrimsferden til Soria Moria er lengere enn lang, og skal jeg klare denne uendelig lange reisen, så må jeg sko meg vel. Det betyr blant annet å ta vare på kroppen min.
Ikke spise for mye
Ikke spise for lite
- Men passe
Ikke drikke for mye
Ikke drikke for lite
- Men passe
Ikke sove for mye
Ikke sove for lite
- Men passe
Ikke trene for mye
Ikke trene for lite
- Men passe
Ikke hvile for mye
Ikke hvile for lite
- Men passe
Ikke jobbe for mye
Ikke jobbe for lite
- Men passe
For mye og for lite forderver alt.
- ukjendt
Jeg fant jeg fant at;
Jeg må observere den gylne middelvei,
Med hensyn til kroppen,
Og så gå den.
Jeg fant jeg fant;
At velbehag er gledens verste fiende.
Nok er fullt.
- Vigdis Garbarek
Passe er perfekt.
- Arnt Sæther
Alminnelig er vakkert.
- Jan Johansson
Jeg fant jeg fant at;
Skal jeg leve et lykkelig liv må;
Jeg ville andre vel.
Når jeg ikke vil et annet menneske vel
- Så er det jeg som lider.
Jeg blir ikke straffet for å være sint, irritert eller hate et medmenneske. Irritasjonen, sinne og hatet er straffen. Sinne og hat føles rettferdig, fordi mine argumenter er så gode, men min indre tilstand er vond. Kan jeg velge mellom en god indre tilstand, glede, og en vond indre tilstand, irritasjon, vil jeg alltid velge gleden.
Elsk din fiende
- Bibelen
(Ikke for fiendens skyld, men for min egen.)
Jeg fant jeg fant at;
Når jeg velger sinne, er også det fordi jeg tror det vil gjøre meg glad.
Tanken er at bare jeg blir sint nok vil ting endre seg,
Men som oftest endrer sinne og irritasjon ingen ting annet enn at det stjeler min livskvalitet og veien til Soria Moria blir enda mer strevsom og lang.
Glede er en god indre tilstand.
Irritasjon er en vond og destruktiv indre tilstand.
Blir du sint - har du tapt.
- Cecilia Brækhus, Bokser.
Hvorfor loves man bare halve kongeriket og ikke hele?
Hvem må man dele med?
Hvorfor?
Jeg fant jeg fant at;
Vil jeg leve et lykkelig liv
Så må jeg dele med andre og jeg må gi.
Og
Når jeg gir til andre
og deler med andre,
Så får jeg
Gleden, et lykkelig liv, Soria Moria, og faktisk prinsessen og Hele Kongeriket!
Får bare når vi gir, - får vi.
- Franz av Assisi
«Jeg har krav på» sier mange, men veldig få sier «Jeg har plikt til». Med enhver rettighet følger en plikt og omvendt.
Jeg fant jeg fant at;
Med retten til å erfare en god indre tilstand,
følger plikten til å gi.
Ikke som et pålegg eller en ordre,
Men som en konsekvens.
Jeg må ikke gi,
Men vil jeg være glad,
Må jeg gi.
Jeg fant jeg fant at;
Jeg måtte se innover.
Jeg måtte se innover og ikke utover for å finne det lykkelige liv.
Hvis gleden er en indre tilstand, er det logikk for pærlehøns.
Men jeg er dum.
Det vil si, ikke i dypet av mitt vesen, men jeg har dumhet som et av mine trekk.
Jeg måtte se forbi min dumhet, min smålighet, min sorg, min forfengelighet, alle mine lite flatterende sider og alle mine styrker. Gå gjennom sinnets ufattelige virvar av troll, prinsesser, demoner, skuespill, farger, fakter, fantasier, emosjonenes surr, kroppens rykk og napp, tankenes millioner av muligheter, si ja, med vennlighet, til hele molevitten;
Og der
Der
I det innerste inne ligger mitt Soria Moria og kongerikene og bare venter på min tilbakekomst.
Jeg kikket ikke innover før, og fikk lide for det.
I Norge i dag har vi alt, - men det er også alt vi har.
- Ole Paus
Jeg trodde før at lykken var å få alle ting. Hytter, båt, velferdstat, suksess, penger, kjendisstatus, slik samfunnet sier, men det blir mye å passe på når man har alt. Så mye å passe på, så mye å ordne, så mye som må gjøres og skulle vært gjort, så mange nye drømmer som fødes og krever tid, og tankene om dette føder nye tanker, og tankenes barnebarn og oldebarn blir til millioner av muligheter. Det blir så mye at jeg ikke lenger har tid eller mulighet til å være sammen med meg selv.
Jeg hadde alt, men jeg manglet gleden.
Når jeg ga opp alt fikk jeg alt.
Jeg gikk ut i verden for å finne
Finne meg selv
Og det lykkelige liv,
Akkurat som Askeladden og alle andre.
Det rare var at det motsatte skjedde.
Det var mitt selv som gjenfant meg,
Og enda rarere er at
Mitt selv hadde vært der hele tiden.
Om det er rart
Så er det skikkelig rart
At når jeg ser nærmere på meg selv
Så er det ikke noe der
Og dette ikke-noe
Er også Alt.
Og dette er Gleden
Lys, klar og skinnende
I sin reneste form
Som er det vi alle Er
Soria Moria
Å finne meg selv er umulig
Å være meg selv er min eneste mulighet
Å lete etter det lykkelige liv er nødvendig
men umulig å finne
Først etter at jeg hadde lett lengere enn langt
Og så ga opp
synliggjorde Soria Moria seg for meg igjen.
«Å langt i det fjerne så han det begynte å lysne …. »
Ble til
«Å der i mitt indre kjente jeg gleden lys, klar og skinnende …. »
Soria Moria
