Hvordan være tilfreds

I dag handler livet mitt om å finne veier til en god hverdag – og dele dem med andre. Jeg vil gå så langt som å si at jeg er besatt av gleden.

Men det har ikke alltid vært slik. Reisen min begynte med dype depresjoner i ungdomsårene. Da jeg var 20 år gammel var mørket så tungt at jeg ikke ønsket å leve lenger. Det kunne vært slutten, men ble i stedet starten på en livslang nysgjerrighet: Hvordan kan jeg finne gleden i mitt eget liv?

Denne nysgjerrigheten ble min levevei, og i over 30 år har jeg jobbet med glede. Denne veiviseren er laget for å hjelpe deg med å gjenkjenne og slippe frem tilfredsheten som allerede finnes i deg – for ofte er gleden bare en liten indre justering unna.

Før du starter

• Dette er ikke akutt krisehjelp: Å bygge indre ro tar tid. Står du i en akutt krise, søk hjelp hos fagfolk på psykiskhelse.no/trenger-du-hjelp.
  
  
• Du må gjøre erfaringene selv: På samme måte som et treningsprogram ikke kan løfte vektene for deg, kan heller ikke denne teksten gjøre deg tilfreds. Retningen pekes ut her, men du må gå veien selv.

Vær tålmodig med deg selv og gi prosessen tid.

Forstå hva tilfredshet er

Skal du bli kjent med tilfredsheten i livet ditt, kan det være lurt å ha en klar idé om hva den er.

I denne veiviseren definerer vi tilfredshet som en god indre tilstand. Beslektede ord er glede, sinnsro og indre fred.

Når vi snakker om dette, kan vi dele opplevelsen av glede inn i to nyanser:

1. Den sterke, estetiske nyansen: Følelser som oppstår når noe positivt eller overraskende skjer i den ytre verden (som taco-fredag, å få skryt eller å vinne i lotto). Dette er følelser som kommer, topper seg og forsvinner igjen.
   
   
2. Den dype, vedvarende nyansen: En rolig og stødig tilfredshet som har aksept for livets opp- og nedturer. Det er denne du kanskje har kjent på i naturen, på et utkikkspunkt, ved elven, eller når du ser et barn sove.

I denne veiviseren er vi ute etter den dypere nyansen. Vi fokuserer på en praktisk tilnærming, slik at du lettest mulig kan gjenkjenne og komme i kontakt med denne tilstanden i ditt eget liv.

Denne definisjonen tydeliggjør at tilfredshet kommer innenfra, og ikke gjennom ytre omstendigheter eller materielle goder. For å bli kjent med en god indre tilstand må du derfor være nysgjerrig på hva som skjer innover – og ikke så mye på verden utenfor. 

Hvis du vil ha suksess, lær deg kinesisk. Hvis du vil finne lykke, lær deg selv å kjenne.

– Kinesisk munk

Spørsmål til din egen refleksjon:

Kan du oppleve forskjellen på den gode følelsen og på det som utløser den? Neste gang du blir glad i naturen, eller av en kopp kaffe – kan du skille mellom naturen/kaffekoppen og den gode følelsen du har inne i deg? Følelsen er noe du har på innsiden, og den kan du bevare selv når kaffekoppen er tom eller du har gått ut av skogen.

Forstå at tilfredshet er viktig

Min påstand er at alt du gjør i livet, gjør du fordi du dypest sett forsøker å komme i kontakt med en god indre tilstand. Du ønsker helt enkelt å ha det bra.

Dette ønske er den underliggende drivkraften bak nesten alle valgene dine:

• Det er grunnen til at du står opp om morgenen – eller grunnen til at du velger å bli liggende under dynen.
  
  
• Det er grunnen til at du nyter den første slurken med morgenkaffe.
  
  
• Det er grunnen til at du velger å gå inn i et ekteskap, og det er like mye grunnen dersom du en dag velger å gå ut av det.

Ingen av oss gjør bevisste valg for å få det dårligere med oss selv. Alt vi foretar oss er forsøk på å skape mer ro, glede eller tilfredshet på innsiden.

Meningen oppstår i roen

Å ha det bra føles oppriktig meningsfylt. Faktisk tror jeg at den rastløse søken etter mening i tilværelsen stopper helt opp i det øyeblikket du kjenner deg tilfreds der du er. Når tilfredsheten er til stede, slutter du å lete etter svar et annet sted.

Lykke er meningen og hensikten med livet, det hele og fulle målet for menneskets eksistens.

– Aristoteles

Om du stopper opp og kjenner etter i ditt eget liv: Ville du brukt tid og krefter på alt du gjør dersom det overhodet ikke bidro til at du fikk det bedre?

Når vi ser det på denne måten, blir ytre faktorer som penger, posisjon, makt og anerkjennelse verdiløse i seg selv. De har kun verdi i den grad de faktisk bidrar til din indre tilfredshet og ro.

Spørsmål til din egen refleksjon:

• Med dette i bakhodet – lever du livet ditt på en måte som faktisk gir deg den tilfredsheten du søker?
  
  
• Eller bruker du mye krefter på ytre ting i håp om at roen skal komme en gang i fremtiden?

Hvor kan du være tilfreds

Ofte oppfører vi oss som om tilfredsheten bare kan oppstå når visse ytre forutsetninger er på plass.

Har du noen gang fanget deg selv i å tenke: «Når jeg bare kommer hjem, da skal det bli bra»? Eller: «Når vi bare drar på fjellet, til Syden, eller ut på sjøen – da skal jeg nyte livet»? Og kanskje den mest klassiske av dem alle: «Når jeg bare kommer på hytta, da skal jeg bli rolig og lykkelig.»

Vi har en sterk tendens til å tro at tilfredshet er knyttet til geografiske steder eller bestemte omgivelser. Det er som om vi lurer oss selv til å tro at uroen, stresset eller tyngden skal ligge igjen hjemme når vi drar på tur, og at vi kan reise bort fra våre egne vanskelige tanker.

Men sannheten er enkel: Du tar alltid med deg deg selv overalt hvor du drar.

du tar med deg sinnet ditt på hytta, i båten, til Syden og inn under dyna. Du kan aldri løpe fra deg selv.

Fra «der ute» til akkurat her

Hvor er egentlig «overalt»? For deg er det akkurat der du befinner deg nå. For meg er det der jeg er. «Overalt» koker i praksis alltid ned til ett enkelt sted: HER.

Du er alltid akkurat der du er. Derfor er det nyttesløst å tro at tilfredsheten ligger og venter på deg et annet sted i verden.

Hvis du vil finne tilfredsheten, trenger du ikke å bestille en reise eller dra noen steder. Du kan ganske enkelt sitte der du sitter, gå der du går, eller stå der du står. Hytta, båten og Syden tilhører den ytre verden. Selve tilfredsheten er en indre tilstand du allerede bærer med deg overalt – og den kan du lære å slippe frem uansett hvor du befinner deg.

If you think that when you take a vacation, or find the ideal partner, or get a better job or a nicer place to live or whatever it is, then you will finally be happy, that's when you lose yourself in the future.

– Eckhart Tolle

Spørsmål til din egen refleksjon:

• Mangler du egentlig noe akkurat nå – i dette sekundet – for å være i ro med deg selv?
  
  
• Er det mulig for deg å slippe tilfredsheten frem akkurat der du sitter nå, i stedet for å vente til du kommer et annet sted?

Når kan du være tilfreds?

Et velkjent ordtak sier: «Du kan ikke alltid være glad.» Men la oss se litt nærmere på dette.

Du kan kjenne på tilfredshet en mandag, en tirsdag og på alle andre ukedager. Du kan være tilfreds om våren, sommeren, høsten og vinteren. Du kan kjenne roen som ung og som gammel; om morgenen, midt på dagen og om kvelden. Når vi bryter det ned slik, ser vi at tilfredshet faktisk er mulig å erfare alltid.

Det er kanskje mer presist å si: Du kan ikke være tilfreds for alt.

Og det er noe helt annet. Slår du kneet ditt i en bordkant, er det naturligvis vanskelig å være tilfreds for at du har vondt. Men selv med et vondt kne finnes det uendelig mange andre ting i øyeblikket som du samtidig kan kjenne en dyp ro og takknemlighet for.

Fellen med «Når bare...»

Vi har en sterk tendens til å tenke at vi skal bli tilfredse om litt – på et annet tidspunkt enn akkurat nå.

Vi kjenner alle til mønsteret:

• «Når det bare blir helg...»
  
  
• «Når jeg bare finner meg en kjæreste...»
  
  
• «Når bare naboen slutter å bråke...»

... da skal jeg ta det med ro og være tilfreds.

Vi forteller oss selv at vi ikke kan være tilfredse akkurat nå fordi de ytre omstendighetene ennå ikke har ordnet seg perfekt slik vi ønsker. Men ser du hvor vanskelig det blir å finne fred dersom indre ro alltid er betinget av at verden må tilpasse seg dine krav først?

Den eneste tiden som finnes

Dersom det stemmer at tilfredshet kan erfares alltid – hvilken tid er egentlig «alltid»?

Fortiden har allerede vært, og fremtiden har ennå ikke kommet. Den eneste tiden som i virkeligheten eksisterer, er her og nå. Nåtiden er den eneste tiden som alltid er.

I det forrige kapitlet så vi at tilfredshet bare kan oppleves HER. I dette kapitlet ser vi at den bare kan oppleves NÅ.

Selvfølgelig kan du se tilbake på et fint minne eller se frem til noe hyggelig i kalenderen. Men selve opplevelsen og følelsen av tilfredshet kjenner du uansett på i kroppen her og nå.

Det du leter etter, er med deg hele tiden!

– Arnt Sæther

Spørsmål til din egen refleksjon:

• Venter du på at et fremtidig øyeblikk skal gi deg ro? Hvor lenge har du egentlig ventet?
  
  
• Hva er sannsynligheten for at «fremtiden» plutselig skal gjøre deg tilfreds, hvis du ikke øver på å slippe roen til akkurat nå?

Grunnleggende behov: Et fundament for indre ro

De grunnleggende menneskelige behovene inkluderer søvn, hvile, næring, bevegelse og relasjoner.

Riktignok må du ikke ha alle disse behovene perfekt dekket for å være tilfreds. Asketen kan finne ro midt i sult og smerte, men da snakker vi om tilfredshet for viderekommende. Når du nedprioriterer kroppen og hvilen din, vil det oppstå sterke emosjonelle og fysiologiske reaksjoner i deg. Dette gjør det betydelig mer utfordrende å kjenne på den underliggende tilfredsheten. De grunnleggende behovene er ganske enkelt det beste fundamentet du kan gi deg selv for å ha det bra.

«Godt nok» er nok

Når det gjelder behovene våre, er det lett å tenke at «mer alltid er bedre». Men fysiologiske behov følger prinsippet om avtagende avkastning: Etter at et grunnleggende nivå er nådd, vil mer av det gode ikke nødvendigvis gi bedre livskvalitet – det kan til og med tippe over i det belastende.

• Bevegelse: Trening frigjør endorfiner og smører leddene, men å trene for mye kan føre til skader og utbrenthet.
  
  
• Kosthold: Å spise næringsrikt gir kroppen energi, men å bli besatt av dietter og kjenne på dårlig samvittighet for hver sjokoladebit du spiser, tapper deg for livsglede.

Det handler om balanse. Beveg deg nok, men ikke overdriv. Spis godt, men uten fanatisme. Sov godt, men unngå å bekymre deg om søvnen en sjelden gang ikke er perfekt. «Godt nok» er som regel mer enn godt nok.

Slik dekker du behovene dine på en sunn måte

1. Næring – drivstoff til din indre tilstand

Kroppen din er som en motor. Hvis du fyller diesel på en bensinbil, går det dårlig – det samme gjelder for balansen i din egen kropp. Nyt det du spiser, men bli kjent med hva som faktiske gir deg overskudd. Velg løsninger som er enkle å tilberede og som gjør at kroppen fungerer godt i hverdagen.

2. Hvile – ro midt i en travel kultur

I vår kultur hylles ofte de som aldri sitter stille. Og når vi endelig setter oss ned, rømmer vi ofte rett inn i TV-skjermen eller telefonen for å holde fokus borte fra oss selv. Ekte hvile er å gi sinnet fred. Det kan være å ligge stille i fem minutter, sitte i ro med en kopp kaffe, eller å finne en rolig rytme i det du gjør.

3. Søvn – skap rom for natten

Mange sliter med søvnen, men fortsetter likevel å se på skjermer helt til de legger seg. Vil du sove bedre, kan du prøve å skape litt «hyttestemning» på kveldstid: demp belysningen, tenn et lys, ta en pause fra skjermer og les heller i en bok. Gjør kvelden til en trygg og rolig overgang til natten.

4. Bevegelse – finn noe som gir deg glede

Hvis du ikke trener i dag, er det kanskje fordi du forbinder det med noe kjedelig eller pliktpreget. Fysisk aktivitet trenger ikke å foregå på et treningssenter. Det kan være en tur i frisk luft, å danse i stua eller å svømme. Finn en form for bevegelse som gir deg puls og energi, og som du faktiske ser frem til.

5. Relasjoner – rom for å være sårbar

Vi lever lenger og har det bedre når vi har nære relasjoner. Men dette handler ikke om antallet følgere eller sosiale medier-kontakter; det handler om dybde. Det å ha et medmenneske du kan være helt ærlig med – hvor du kan vise både styrke og sårbarhet uten maske – er avgjørende for din indre ro.

Gi deg selv rom og tid

Det er lett å ramse opp hva man bør gjøre: Spis x, tren y og sov z. Men som mennesker søker vi ofte umiddelbar tilfredsstillelse der innsatsen er minst mulig.

Når vi oppdager at vanene våre ikke er optimale, faller vi lett i fellen med å bruke rå viljestyrke for å tvinge oss selv på plass. Det fungerer sjelden over tid. I stedet skaper det forventninger, nederlagsfølelse og dårlig samvittighet. Det som skulle gi oss overskudd, blir i stedet en ny belastning.

Prøv heller et annet alternativ: Vær tålmodig med deg selv.

Forvent at det vil ta tid – kanskje flere år – før nye, gode praksiser blir til naturlige vaner. Gi deg selv det rommet. Bli i stedet nysgjerrig på konsekvensene av de vanene du har i dag, og spør deg selv med oppriktig vennlighet:

• Er jeg villig til å bruke hele kvelden på å scrolle på mobilen, når jeg vet at det gir meg lavere energi og dårligere humør i morgen?
  
  
• Er jeg villig til å spise mat jeg vet magen min reagerer negativt på, bare for et kort øyeblikks nytelse?
  
  
• Er jeg villig til å bære på tunge tanker alene, i stedet for å ta sjansen på å åpne meg for en venn?

Gud ler av menn som klager over konsekvensene mens de verner om årsakene.

– Jacques-Bénigne Bossuet

Når du begynner å se sammenhengen mellom hva du gjør og hvordan du faktisk har det på innsiden, blir det gradvis lettere å ta valg som støtter opp om din egen tilfredshet.

Hvem er ansvarlig for din tilfredshet?

Når jeg spør deltakere på kurs om hvem som har ansvaret for gleden deres, svarer de fleste unisont: «Min glede er mitt ansvar, din glede er ditt ansvar.» I teorien er de fleste av oss skjønt enige.

Likevel hører vi – og sier kanskje selv – setninger som dette støtt og stadig:

• «Hadde det bare ikke vært for den krevende kollegaen min, ville hverdagen vært fin.»
  
  
• «Hadde det ikke vært for ledelsens beslutninger, ville jeg vært glad.»
  
  
• «Hadde bare kommunen eller systemet spilt på lag, ville jeg hatt det bra.»

Når vi tenker slik, gjør vi vår egen tilfredshet avhengig av andre mennesker eller ytre omstendigheter. I det øyeblikket vi klandrer omverdenen, gir vi fra oss ansvaret for hvordan vi har det på innsiden.

Fra «ansvar» til «oppgave»

For å gjøre dette enda tydeligere, liker jeg å bytte ut ordet ansvar med ordet oppgave:

Hvem sin oppgave er det å ivareta min indre tilstand?

Når vi stiller spørsmålet slik, blir det umiddelbart klart: Det må være min oppgave å ivareta min tilstand, og din oppgave å ivareta din.

Likevel gir vi fra oss denne oppgaven på automatikk – ofte til ting og folk vi overhodet ikke har kontroll over. Vi kan ikke styre hva en kollega sier, hva ledelsen vedtar eller hva som skjer i verden rundt oss. Likevel gir vi dem i praksis full råderett over om vi skal ha det godt eller ikke.

Det eneste du i virkeligheten kan kontrollere, er hvordan du forholder deg på innsiden til det som skjer på utsiden.

La verden være som den er

Det er enormt tidkrevende og utmattende å prøve å endre verden der ute bare for at vi skal få fred på innsiden. Verden tilpasser seg sjelden våre ønsker, og ting endrer seg ikke bare fordi vi blir sinte eller frustrerte. Vi kan selvsagt synes at virkeligheten er urettferdig, men vi kan uansett ikke kontrollere alt som skjer.

Hva om du i stedet prøver å snu om på spørsmålene dine?

• Hvordan kan jeg være tilfreds, samtidig som verden ser ut som den gjør?
  
  
• Hvordan kan jeg ha det godt inne i meg, samtidig som folk oppfører seg som de gjør?

Når du stiller spørsmålene slik, tar du tilbake eierskapet til din egen indre tilstand, samtidig som du lar verden få lov til å være som den er.

Har du et problem du kan løse, vær lykkelig for at du kan løse det. Har du et problem du ikke kan løse, kan du like gjerne være lykkelig, for du får ikke løst det likevel.

– Dalai Lama

Spørsmål til din egen refleksjon:

• Hvem eller hva i hverdagen din har du ubevisst gitt makt til å styre hvordan du har det på innsiden?
  
  
• Hvordan kan du ta vare på din egen indre tilstand i dag – akkurat slik verden og folk rundt deg er akkurat nå?

Arnt, er du alltid glad?

Blir jeg spurt med jevne mellomrom, og det er ikke så rart siden jeg kaller meg Profesjonell Gledesspreder, Gledens Katalysator, og Leverandør av Glede til Det Kongelige Norske Folk!

Da må jeg jo svare som sant er: Ja, jeg er alltid glad.

Og så syns jeg det er veldig spennende å se: Hva skjer nå?

Øyeblikkelig retter jeg min fulle oppmerksomhet på spørrerens ansikt, hvor det oppstår ansiktsuttrykk som kan deles inn i forskjellige kategorier.

– Du ljuger. Det tror jeg ikke noe på. Man kan ikke alltid være glad.

– Det er urettferdig, jeg skulle ønske det var meg. Det er ikke så lett da. Mitt liv er så vanskelig, så det er lettere for deg.

– Åssen faen får du til det lissom!?!?

– Undring.

Det som overrasker meg mest, er kanskje at folk etter å ha spurt meg om det, som oftest begynner å fortelle meg om deres egne betraktninger om glede og hva som er mulig og umulig. Jeg får fort, lange og ikke etterspurte, foredragslignende utredninger om deres tanker om glede.

Det er ytterst få som sier: Interessant. Hadde du hatt mulighet til å fortelle meg noe mer om det?

I boken ”The art of Happiness” blir Dalai Lama spurt av psykiateren H. Cutler: Er du lykkelig? Til tross for tapet av sitt land og nærmest uendelige utfordringer, svarer Dalai Lama ubetinget ja. Han forklarer at lykke er livets hensikt, og at selve bevegelsen i våre liv er rettet mot lykke.

Jeg husker det gjorde dypt inntrykk på meg. Det var første gang jeg hadde hørt noen svare stille, rolig og ikke minst troverdig, på det spørsmålet.

Og det var første gang jeg gjenkjente noe i meg selv, som gjorde at jeg forstod, med hele mitt vesen at: et lykkelig liv, et liv i glede, det gode liv, faktisk ER en mulighet, for oss mennesker og da også for meg.

Jeg husker ennå dagen da en av mine tilhørere spurte meg:

Er du alltid glad?

Og jeg spontant, som om svaret kom fra nede i kroppen min og ikke fra oppe i hodet, hørte meg selv svare et fyldig, rolig og sant, Ja.

MEN og det er et stort men, og det kommer i svaret mitt til de ytterst få, som sier:

Interessant. Hadde du hatt mulighet til å fortelle meg noe mer om det?

Når jeg blir spurt: Er du alltid glad? Og jeg svarer: Ja, jeg er alltid glad.

Så snakker ikke vi om det samme.

De fleste som spør ser på glede som en emosjonell tilstand, og kun det. Mens jeg ser på glede som noe mer enn det, hvor den emosjonelle gleden er en veldig liten del av det.

Den gleden spørreren ofte tenker på er den som utløses ved taco og fredag, å vinne, å få, å nyte, å slappe av med en drink, å bli underholdt, ja velbehag og at «jeg» er i sentrum. Nå har jeg det gøy! I denne gleden er det mine krav og rettigheter som er interessante. Jeg skal ha mest mulig, med minst mulig innsats.

Den gleden jeg snakker om er den du erfarer når du: ser et barn sove, ser en elv renne, sitter og ser på en utsikt, hjelper et annet menneske, føler takknemlighet over det livet du har, ser snøen falle, hører fuglene synge, merker vinden stryke ditt kinn, er glad for at du har en jobb, setter pris på at du er frisk og kan knyte dine egne sko, osv. I denne gleden står «vi» i sentrum, og min plikt til å bidra, slipper en stille glede frem. En glede som føles som en fylde og ro, snarere enn en brusende uro.

Den gleden spørreren som oftest snakker om, er en bevegelses-glede.

Mens den jeg snakker om, er en fredfull-glede.

Den gleden spørreren snakker om sitter i kropp, sinn, resultater og relasjoner.

Mens den jeg snakker om er også i alt det som er (igjen), når du tar bort, nettopp: kropp, sinn, resultater og relasjoner.

Jeg drømte i natt at jeg mistet en brun hanske på en jernbanestasjon. Det var ergerlig. Det var en fin skinnhanske som jeg var glad i. Den var «innkjørt», var så bløt og fin, og hadde mange år igjen.

Jeg blir irritert, og med den første gleden vi har snakket om her, så ville spørreren si:

Jammen er du irritert, da er du jo ikke alltid glad?!

Og det er helt riktig, hvis du ser på glede som kun en emosjonell tilstand. Men siden jeg ikke gjør det, kan jeg klare både å være irritert og glad på samme tid.

Jeg har ikke lenger noen forventning om å gå gjennom livet og ikke miste en hanske. Det er ergerlig når det skjer, og med ergerligheten følger også irritasjonen, men jeg har heller ingen forventning om at ikke irritasjonen skal følge som en naturlig følge etter ergrelsen.

Når dèt er min forventning eller snarere måten å se på hele hendelsen på, blir både ergrelsen og irritasjonen mindre. (Til info. Det har ikke alltid vært slik for meg.) Ja faktisk blir hele hendelsen mindre for meg.

Videre skjer også det at, tidligere så ble jeg på en måte oppslukt av hendelsen. Alle mulige setninger kunne fare rundt i hodet mitt, «åh den hansken som jeg var så glad i. Faen å. Typisk meg. Æhh hvorfor lot jeg meg stresse opp. Hadde ikke ditt og datt skjedd så hadde jeg ikke mistet hansken. Blah blah blah....». Et kjør i hodet uten like. Det er Sinnet (The Mind) som girer seg opp noe voldsomt, og gleden blir totalt fraværende.

Det skjer fortsatt at jeg blir oppslukt av hendelsen, men nå blir ubehaget ved å bli slukt fort så stort, at det minner meg på at det finnes noe utenfor eller bakenfor. Litt som at når du går i tåke og du vet at solen skinner rett over tåken. Tåken blir ikke borte, men du vet at det er ikke tåke i hele verden, bare fordi jeg befinner meg der den er.

Nå observerer jeg hendelsen, og enda viktigere jeg blir en observatør til alt som foregår i Sinnet, altså i tankene, emosjonene og kroppen. Jeg stiller meg utenfor Sinnet og i den fredfulle Gleden.

Slik pilotene vet at over skyene er himmelen alltid blå, slik er også min visshet om at reaksjonene på hendelser i livet mitt ikke er virkelighet, men nettopp reaksjoner i kroppen og sinnet mitt. Billeddannelsen og ordene i tankene mine, ER nettopp det, bilder og ord, ikke noe mer.

Men reaksjonene, Sinnet og kroppen min, blir ikke borte av å vite at de er der. De blir bare det de er og ikke det de ikke er.

Jeg drømmer videre at jeg syns det var synd jeg mistet den ene hansken, men jeg har jo et svart par etter min avdøde far. De er ikke så gode, men gode nok. Det er da jeg også mister den ene av dem. Jeg har nå to venstre hansker. En brun og en svart. Det er ergerlig.

Jeg tenker på de som finner hanskene. Jeg tenker på de som jobber på hittegodskontoret. Jeg tenker på kostnadene ved nye hansker. Jeg tenker på de som eier hanskebutikken og de som produserer hansker. Jeg tenker på alle de som ikke vet at jeg har mistet noen hansker. Jeg tenker mens jeg sitter på toget og det kjører av sted et sted jeg ikke vet.

Og hanskene ligger der ett eller annet sted og er bare hansker, mens alle som har et forhold til dem har noen tanker eller emosjoner som lukker eller åpner for gleden i seg.

Hendelser har skjedd, skjer, og kommer til å skje. De skjer og skjer og skjer og skjer. De er livet. De spør meg ikke om en samtykke erklæring. Livets hendelser er helt uavhengig av mine følelser og tanker om det. Livet bare dundrer på.

Hvorfor skulle jeg være misfornøyd med livet?

Hvilken nytte skulle min misnøye tjene, annet enn å gjøre livet mitt dårlig?

Hvor mange ville ikke gladelig ha mitt liv? Mens jeg går rundt og ønsker meg et annet, for jeg har mistet en hanske? Til og med bare i en drøm?

Så jeg er alltid glad. Noen ganger glemmer jeg det bare, for jeg lar meg rive med av tankene og emosjonene som jeg kobler på hendelsene. Men hvis jeg tar et skritt tilbake, eller legger tyngdepunktet mitt utenfor tankene og emosjonene, så er jeg i gleden. Da blir jeg på en måte som de som sitter på hittegodskontoret når de får inn hanskene. Ikke likeglad, men like glad. På hittegodskontoret må de ha inn mistede og gjenglemte ting, for ellers opphører jobben deres. I livet må det foregå hendelser. Hendelser som jeg personlig syns er gode, dårlige eller nøytrale, men de må foregå. De må skje, for slik ER livet. Den dagen ting ikke skjer lenger i mitt liv, den dagen er jeg død.

Vil du dø?

Nei.

Hvorfor ikke?

Til hvilken nytte er da din misnøye med livet?

Jeg er takknemlig for mitt liv. Det tror jeg du er også. Vi vil ikke at det skal opphøre enda, og bare dèt er et bevis på at vi dypest sett, alltid er glade.