Her om natten drømte jeg at min avdøde farmor ringte meg. Det virket rart, og jeg spurte henne om jeg også var død. Hun svarte: "Nei, men du er i ferd med å dø." I det øyeblikket hun sa dette, kjente jeg livet begynne å sige ut av meg. Jeg forsøkte å få kontroll, mens jeg gradvis følte meg mer og mer uvel. Så våknet jeg!
Drømmen fikk meg til å reflektere over om jeg virkelig er klar for døden. Akkurat som i drømmen, klamrer jeg meg fortsatt fast til mye; til hvem jeg tror jeg er, til ideer, minner, mennesker og følelser.
Men døden kommer uansett! Jeg kan ikke bestemme timen når jeg uansett må gi slipp på alt. Så kanskje jeg kan begynne å slippe taket allerede nå?
Tiden sakte lister sig, glasset rinner hastelig, døden oss i hælen går, evigheten forestår.
- Dorothe Engelbretsdotter
Er du klar for å dø?