.webp)
Meny
Er det ikke fascinerende, at jeg står selv i veien for meg selv?
Det er jeg som skaper alle disse fantasiene i hodet mitt, og følger dem som om de var virkelighet. Med fantasiene kommer forventninger, og med forventningene kommer skuffelser.
Det er også jeg som konstruerer en masse problemer, og tenker at de må løses før jeg kan begynne å leve. Som om livet skulle være fritt for utfordringer.
Også er det jeg som er uærlig med meg selv. Jeg lyver om hva jeg virkelig trenger, tilpasser meg for å passe inn, og later som om jeg er en annen for å imponere.
Jeg kan også finne på å unngå meg selv. Da fyller jeg tiden med alt annet for å slippe å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.
Og det er jeg som lengter etter ting, opplevelser og følelser jeg ikke har, som om livet mitt lå i å leve et annet liv enn mitt eget.
Alt dette holder jeg på med, til tross for at jeg tror det kun finnes én vei til freden jeg søker. Det er veien til meg selv.
Det som er i veien, er veien.
Vigdis Garbarek
Hva unngår du å se i deg selv fordi sannheten er for smertefull eller utfordrende?