Når du er i familieselskap. Når du møter noen du kjenner. Når du presenterer deg på jobb.
Når som helst i livet ditt.
Det er noe ekstremt vakkert med å ikke trenge noe, av noen.
Du trenger ikke affekten til en person. Du har affekt for deg selv.
Du trenger ikke å bli forstått. Du forstår deg selv, og det holder.
Du trenger ikke fremstå som om du har kontroll, fordi ingen bryr seg og det betyr ingen verdens ting.
Du er den ‘noen’ du trenger bekreftelse fra. Så alt du behøver, sørger du for selv.
Du trenger ikke å vise frem dette perspektivet til andre en gang, for det blir også en manipulering av hva som er.
If I had a prayer, it would be this: “God, spare me from the desire for love, approval, or appreciation. Amen."
Byron Katie
Trenger du noe fra noen, og isåfall hvorfor gjør du det? Har du kjent på lettelsen ved å gi slipp?