.webp)
Meny
Mønsteret sitter fortsatt i meg. Selv når jeg skriver denne teksten, forestiller jeg meg hvordan enkelte personer vil reagere når de leser den, og tenker nesten automatisk på å tilpasse teksten for å være innafor.
Sinnet mitt har vært opptatt av å passe inn. Jeg har brukt et kvart liv (jeg er 34 år) på å søke utover for å føle verdi.
Jeg tror noen av konsekvensene har vært:
Jeg har ikke blitt så kjent med hva jeg vil.
Min verdi er knyttet til hva jeg oppnår, ikke hvem jeg er.
Jeg har båret en følelse av at jeg ikke helt lever livet.
Men over de siste fem årene har jeg sakte endret kurs, mot å heller lytte innover enn utover. Svarene har vært her hele tiden, som om det er noe i meg som hvisker. Jeg har bare ikke ønsket/turt/orket å se.
Det er tidlig, men jeg føler noen konsekvenser av min nye retning begynner å ta form. Jeg befinner meg oftere i situasjoner jeg kan stå inne for, og jeg er stødigere i valgene mine fordi de nettopp er mine. Autentisiteten har ikke gjort livet lettere, men det har gjort livet til mitt.
Vi har to liv, og det andre begynner i øyeblikket du innser du bare har ett.
- Confucius
Hvem sitt liv lever du?