.webp)
Meny
Her om dagen våknet jeg med en indre fred. Det kjennes ut som ‘Ja, sånn skal det være.’
Et sinn som kakler, men jeg som hviler bakenfor og lar bare sinnet flyte videre avsted. Ingen problemer er store. Ingen begjær får tak.
Men som med rusen av oppnåelse, orgasme, anerkjennelse eller andre former for stimuli, noterte raskt sinnet mitt seg denne freden som en preferanse i livet.
Med dette deilige minnet i bakhodet forsøkte sinnet mitt å gjenskape suksessen basert på vrangforestillingen om at sinnet er i hovedrollen i å konstruere fred i meg selv - i stedet for å lytte innover der "ja, sånn skal det være" er.
Da blir minnet om freden noe jeg higer etter – akkurat som rusen. I stedet for at den blir noe jeg lytter etter.
Lytte,
ikke fordi jeg skal ha noe.
Ikke fordi freden er bedre enn noe annet.
Ikke fordi livet kan begynne først da.
Men fordi jeg erkjenner at det er der Jeg er.
Ditt sinn monne flyve så vide omkring, det er som du glemmer de nære ting, det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted.
Arne Paasche Aasen - De nære ting
Hva tror du det innebærer å følge stillheten i deg?