Sannheten om den ytre verden har jeg forsøkt å ha hele livet. Det er i hvert fall det jeg har trodd jeg har drevet med. I ettertid innser jeg at det har vært mer et forsøk på å passe inn. Hele verden måtte godkjenne meg, fordi jeg ikke klarte det selv.
Men som jeg har kavet, for min hjerne er langt fra et objektivt kompass som forteller meg hvordan verden henger sammen - selv om det føles slik.
Når jeg hører at haier oppfatter elektrobølger fra fiskene og ugler ser infrarødt, forstår jeg at hjernen min ikke engang sanser hele virkeligheten.
Min virkelige sannhet om verden rundt meg blir da: "Jeg aner ikke."
Men innover, i min indre verden, finnes det en sannhet jeg begynner å bli kjent med. Det finnes en skjelneevne hvor jeg kan skille på når jeg er sann eller lyver ovenfor meg selv.
Dette kan da være kompasset jeg har lett etter.
Den som ser utenfor, drømmer. Den som ser innover, våkner.
Carl Jung
Er det viktig for deg å ha rett?