Nylig har jeg blitt bevisst på hvor mye selvbedrag jeg driver med. Mye mer enn det jeg var klar over. Det er fascinerende.
Jeg har ikke lyst til å smile, men jeg har lyst til å ha lyst til å smile.
Jeg har ikke lyst til å være sosial, men jeg har lyst til å ha lyst til å være sosial.
Jeg har ikke lyst til å ha sex, men jeg har lyst til å ha lyst på sex.
Det virker som om jeg forsøker å tilfredsstille et bilde jeg har av meg selv istedenfor å lytte til hva jeg vil.
Jeg kjenner meg igjen i Viggo Johansen, som sier at ærligheten er vond for den går ofte imot vårt behovssystem:
Dette burde jeg ha.
Dette er rettferdig at jeg har.
Dette er hva andre forventer av meg.
Dette vil gi meg status.
Dette vil gjøre meg verdsatt.
Når jeg driver med selvbedrag, fører det til en indre konflikt. For å finne ekte tilfredshet, må vi kanskje våge å konfrontere denne ubehagelige ærligheten og erkjenne forskjellen mellom hvem vi tror vi bør være og hvem vi egentlig er.
Før du kan lyve til andre, må du først lyve til deg selv.
- Naval Ravikant
Kan du kjenne igjen selvbedrag i livet ditt?