I sinnet ditt vrimler det av forskjellige stemmer som konstant snakker. Både stemmer som er lette å forholde seg til, som eventyreren, strandløven i deg, krigeren i deg.
Samt stemmer som er litt vanskeligere å akseptere; perfeksjonisten, "styggen på ryggen", offerrollen.
Å være snill med seg selv er å romme alle stemmene i seg selv. Det betyr ikke at du skal leve dem ut, men heller forholde deg kjærlig til dem alle - som du ville til ditt eget barn.
Og hvis du ikke klarer det, så kan du kanskje likevel klare å romme at du ikke klarer det.
To be beautiful means to be yourself. You don't need to be accepted by others. You need to accept yourself.
- Thich Nhat Hanh
Hvilke sider av deg selv synes du det er vanskeligst å akseptere? Kan du likevel akseptere dem, eller akseptere at du synes det er vanskelig å akseptere dem?