.webp)
Meny
Har du møtt en hund som ikke vet hvor den skal gjøre av seg fordi den er så glad for å se deg? Selv om jeg hadde kommet rett fra ti år i fengsel, ville hunden likevel elsket meg ubetinget. Den bryr seg ikke om min historie og har heller ingen forventninger til meg.
Jeg konkluderer raskt med at det er hunden som gir meg kjærlighet. At jeg trenger slike hunder i livet mitt.
Men, kommer kjærligheten egentlig fra hunden - eller er det jeg som kjenner på min egen kjærlighet i møte med hunden?
En hund dømmer meg ikke. Det gjør heller ikke et sovende spedbarn eller naturen.
Kanskje det er jeg som gir slipp i disse møtene, fordi det ikke er noe å beskytte meg mot?
Men når jeg møter andre mennesker, slører jeg til kjærligheten min med egne historier, forventninger og frykt. Jeg stiller ikke opp åpent.
Vår frykt for å bli dømt hindrer oss ofte fra å være åpne for kjærlighet.
Brené Brown
Når du møter et annet menneske, hvilke forventninger legger du merke til at du bærer med deg?