Sukkeret jeg spiser. Skjermtiden jeg tillater meg. De ekstra timene jeg sover om morgenen.
På godt og vondt er dette livet jeg skaper.
Før trodde jeg at måten å korrigere dårlige vaner på var gjennom tvang. Tvang er lett i starten, som å erklære at jeg har sluttet med snus eller at jeg nå trener seks ganger i uken.
Men etter hvert blir tvangen klam. Det blir enda en ting på sjekklisten over hva jeg skal gjøre for å leve, i stedet for å leve. Og forholdet mitt til det som skulle gjøre meg godt, blir vondt.
Jeg tror heller på en mykere tilnærming nå, en som tar tid å bygge, men som jeg kan leve med.
Valgene jeg tar nå former neste øyeblikk, og til slutt former det et liv. Mitt liv. Hvis jeg virkelig kjenner på konsekvensene av valgene mine, blir det tydeligere for meg om disse valgene blir til et liv jeg kan leve med. Og hvis jeg nå vet, men likevel fortsetter, så slipper jeg liksom ikke helt unna. Selv en liten stimuli kan komme med bismak.
Hvis jeg er heldig, så kommer også kvalmen. Kvalmen av min egen oppførsel som gjør mønsteret mitt uutholdelig. Da går det ikke an å fortsette som før.
Er du klar over hva det du gjør, gjør med deg? -
- Vigdis Garbarek
Hvordan påvirker de små valgene du tar hver dag, ditt generelle velvære og livskvalitet?