.webp)
Meny
Forrige uke skjedde det noe interessant. Etter å ha vært ganske lykkelig en ukes tid, så kom en dårlig samvittighet snikende. Det var så tydelig for meg hva som skjedde.
Og jeg lot den komme, som om den var berettiget. Som om jeg ikke fortjener å være lykkelig nå, fordi jeg skal ha dårlig samvittighet. Jeg ga fra meg lykken.
Men det er jo så rart, å velge bort lykken for hvert minutt vi har her på jorden.
Jeg har gjort dette så mange ganger, at jeg mistenker at det er en vane jeg har hatt siden jeg var liten. At lykken er noe jeg skal fortjene. Sinnet mitt tar på seg oppgaven å finne ut hva jeg må fikse i stedet for å kjenne på det som er bra.
Og for ti tusende gang, av titusen mulige, fant sinnet mitt noe som måtte fikses, endres, ordnes.
Denne gangen var løsningen å ta på meg skyld, skam og et annet menneskes antatte sorg. Som om det er et bidrag til andre å selv bade i selvlidelse, for da kan du se at jeg er en samvittighetsfull fyr.
Jeg trenger ikke være glad for det som skjedde, men jeg kan ha det bra med meg selv likevel.
Hvis du ønsker å være lykkelig, vær det.
Tolstoy
Når skal du tillate deg å være lykkelig?