Det var en tid hvor verdenssynet mitt spilte meg dårlig, for jeg gikk bare rundt og så elendighet og bar på håpløshet. Jeg tenkte at jeg heller ikke ønsket alternativet: å late som om elendigheten ikke finnes.
Viggo Johansen fortalte meg om et tredje alternativ: å heve perspektivet et hakk over akkurat det vi står i nå.
Smerte fører til refleksjon. Så hvorfor skal jeg miste motet når jeg ikke skjønner hva det jeg har foran meg, fører til? Selv etter at det går til helvete, vil noe nytt vokse frem – og det kan jeg ha troen på.
Han fortalte videre:
Uansett hva som skjer, så kan jeg bevare min integritet. Det er der min livskvalitet kommer fra. Verden går opp og ned, det har den alltid gjort. Verden må få forløpe seg slik den må. Men det behøver ikke å berøre meg i mitt innerste. I mitt innerste står jeg alltid i et takknemlighetsforhold til verden.
Dette verdenssynet har vært godt for meg.
Du kan høre hele svaret til Viggo her.
Lidelse er roten til all bevissthet
Fyodor Dostojevskij
Ser du på smerte som en del av livet, eller som noe som ikke skal være her?