En idé
A:
Se hva jeg har fått til.
Jeg har bygget dette.
Jeg har lært dette.
Jeg har kommet hit.
Har jeg ikke kommet langt?
B: Hvor skal du?
A:
Videre.
Jeg skal bygge på det jeg har fått til.
Lære mer.
Utvikle meg.
Bli bedre.
B: Bedre enn hvem?
A: En bedre utgave av meg selv.
B: Hvem er det du forsøker å bli?
A: Meg selv.
B: Hvorfor må du da bli en annen for å være deg selv?
A: Men noe må jeg da bruke livet til?
B: Du bruker livet hele tiden.
A: Til hva?
B: Det må du se selv. Se hvordan du bruker det nå.
A: Så jeg skal ikke prestere?
B: Det sier jeg ikke. Men du har kommet langt på veien vekk fra deg selv, slik du veiver med prestasjonene dine for å bli sett.
A:
Vekk fra meg selv?
Så jeg må være mer tilstede.
Veien er målet, og veien er tilstedeværelse.
B:
Nei.
Det er noe annet.
Tilstedeværelsen er ikke målet.
Den er forutsetningen.
A: For hva?
B:
For å kjenne
hvem som går.
A: Hva mener du?
B:
Du setter deg mål
og tror du kjenner retningen til livet ditt.
Men du kjenner ikke den som setter dem.
Kanskje du bare kjenner
det du har lært å ville.
A: Hva er da å komme langt?
B: Å kjenne den som går.
A: Og hvor langt kan jeg komme?
B:
Så langt inn i deg selv
at spørsmålet ikke lenger trenger et svar.
Et sitat
Den største Fare, den at tabe sig selv, kan i Verden gaae saa stille af som var det Ingenting. Intet Tab kan gaae saa stille af; ethvert andet Tab, en Arm, et Been, 5 Rbd, en Hustru o. s. v., bemærkes dog
Søren Kierkegaard
Et spørsmål
Har du kommet langt i livet?