En idé
Der jeg prøver å tegne et menneske,
tegner barnet bare. En blå strek, en spiral, en rød flekk som får vokse.
Der jeg ser en åker,
ser barnet en bille som bærer på noe stort, en rosa stein som må med hjem i lomma, og en haug med mark som er den beste haugen i verden.
Der jeg forsøker å føre en samtale,
krøller barn seg sammen i en ball. Så jeiper de meg i ansiktet, serverer en luftbolle og roper: «Deeeen er god!»
I møte med barn oppdager jeg at jeg har lært å kategorisere verden. Barna har ikke lært det ennå. Og slik inspirerer de meg til å bryte meg fri fra kategorienes fengsel og oppleve uendeligheten igjen.
Et sitat
Der vi voksne opplever ting på forhånd mediert av universelle kategorier som innskriver dem i en taksonomi og et verdisystem, ser barn individuelle fenomener som trenger seg på i sin egen rett. For den voksne er et knust blinklys umiddelbart meningsfullt som verdiløst søppel, der det er dypest sett irrelevant hvilken form det knuste blinklyset har. For et barn er imidlertid tingens verdi og essens knyttet til dens fremtoning.
Lars Petter Storm Torjussen
Et spørsmål
Når du ser noe, hvor kommer verdien fra? Fra hvordan det møter deg, eller fra kategorien samfunnet har satt det i?