Hvordan takle indre uro og uro i kroppen

Jeg kjenner veldig få mennesker som ikke har indre uro eller uro i kroppen. Jeg kjenner videre veldig få mennesker som ikke har lyst på dyp indre ro, eller å bli kvitt uroen.

Jeg vil her prøve å gi et kort alternativ forslag til hvordan du kan finne ro eller bli «kvitt» uroen du kjenner på. 

Trinn 1: Se på den indre uroen med helt andre øyne

I øyeblikket er uroen din fiende, som du vil bli kvitt, men se heller på uroen som din venn. Uroen er nemlig din venn som prøver å fortelle deg noe. Uroen din er ikke slem, og vil deg ikke vondt, den vil deg godt. Den er som en dønn ærlig venn som sier «Hei, se på meg. Lytt til meg. Jeg har noe jeg må fortelle deg.».

Videre er det viktig å se at uro er en del av livet, og en del av det å være et menneske. Ingen mennesker kommer gjennom livet uten å erfare uro. Det er ikke noe feil med deg selv om du føler uro. Uro er naturlig. 

Prøv å hold opp med å skulle bli kvitt uroen. Uroen vi snakker om her er ubehagelig, men ikke unaturlig. Det å skulle bli kvitt uroen er å ikke hengi seg til livet slik det er. Å bli kvitt uroen er som å si at «Jeg vil at vann skal være tørt.» Det går ikke. Har du ikke uro, er du kanskje en yogi som sitter i en hule i Tibet, eller så er du dau. Jeg foretrekker ingen av delene. Jeg vil ha et helt alminnelig godt liv her i Norge, og da er uro en del av pakka.

Trinn 2: Hva forteller uroen meg?

Uroen din kan fortelle deg flere ting.

Bare ved å lese trinn 1 kan du kanskje allerede ha fått et litt annet forhold til uroen din. Så muligens forteller uroen din deg at du bare skal se på den på en annen måte.

Andre ganger kan uroen fortelle deg at du mangler noe. Har vi ikke spist kan vi noen ganger få lavt blodsukker og det kan gi uro, eller drikker vi for mye te eller kaffe kan vi begynne å skjelve. Det er bare fysiske behov, men kanskje du mangler å få dekket noen psykologiske behov, som oppmerksomhet, anerkjennelse, nærhet, eller avstand? 

En tredje ting uroen kan fortelle deg, er at du er uærlig. Dette er ikke en sånn vanlig uærlighet som vi snakker om ute i samfunnet, f.eks. at du ikke skal stjele, ikke lyve, ikke være slem mot andre osv. Det vi snakker om her er en indre uærlighet. Dette er den uærligheten hvor du sier Ja, men mener nei, eller omvendt. Eller sier du vil, når du ikke vil, eller omvendt. Eller når du gjør noe fordi du syns du må, men alt krøller seg inni deg. Her snakker vi om sånne ting som samfunnet eller tidsånden sier at du må, men som du ikke vil. (Det er viktig og ikke blande dette med «bonden som ikke gidder å så om våren», for han føler ikke for det. Bonden må så, for å kunne høste. Du må gå på jobbintervjuet, hvis du vil ha jobben, selv om du hater jobbintervju-situasjonen.) Vi snakker ikke om ting som bare er behagelig og ubehagelig. Slik vi snakker om uroen her er den en fin venn som forteller deg at nå må du være ærlig overfor deg selv.

En fjerde ting uroen kan fortelle deg er at det er noe du har veldig lyst til å gjøre eller må gjøre. Uroen er rett og slett bare at du er redd. Når vi har en veldig sterk trang til noe, eller har lyst til noe som betyr mye for oss, så blir vi redde, for hva hvis det går galt, vi ikke får det til, eller noen blir sinte eller hva som helst? Når du er redd, så er det uro, og denne uroen er utrolig vakker, for bakenfor denne uroen ligger gleden og venter på deg. Når du tør det du ikke tør, kommer det som oftest en enorm glede, eller en viktig erfaring. Frykten, altså uroen, er din venn som viser deg veien til ditt beste liv. 

‍

Trinn 3: Hvor finner vi roen og hvor finner vi den ikke.

Hvis du gjør som jeg gjorde og gjør som de fleste gjør, så leter du etter roen der den ikke finnes og du prøver å kvitte deg med en uro som ikke kan bli borte. 

Du leter etter roen i Sinnet (Eng. The Mind), men Sinnet er aldri helt rolig særlig lenge av gangen. Så sinnsro er midlertidig, og jeg vil si nærmest umulig. Det er heller ikke nødvendig. Så der leter du etter roen der den ikke finnes. Videre prøver du å kvitte deg med den uroen i Sinnet som Sinnet er. Sinnet er bevegelse og uro, så tar du bort det, er Sinnet også borte, og det er ikke nødvendig, slik jeg ser det, for å leve et godt liv.

Så hvor skal du lete da? Jo, i sjelen din, eller i «ditt» Selv. Du skal kikke etter deg Selv og ikke etter Sinnet ditt. Vi sier: å finne ro i Sjelen. Men det er også strengt tatt feil, for Sjelen er ro. Sjel og Selv er det samme. Når du sier: Åh, jeg har så mye uro. Så er det Sjelen som ser uro i Sinnet. Det er ditt Selv som ser at nå er det mye bevegelse i tanken, følelsen eller kroppen din. Sinnet, som blir sett av deg, er urolig, men du (deg Selv) som ser uroen, er ro. Skal du finne ro, må du skifte tyngdepunktet ditt fra å tro at du er Sinnet ditt, til å forstå at du Er Sjelen eller Selvet. Et bilde som ofte brukes er at Selvet er som havet, og Sinnet er som en fisk. Du er ikke Sinnet, men du er Selvet som har et Sinn.

Hvil i Sjelens Ro, og se Sinnet danse sin egen dans.

• Uroen er ikke din fiende, men din venn som prøver å fortelle deg noe.
• Uro er en naturlig del av livet, og det er ikke noe galt med deg om du føler uro.
• Prøv å holde opp med å skulle bli kvitt uroen.
• Uroen kan fortelle deg at du trenger å se på den på en annen måte. Uroen kan fortelle deg at du mangler noe, fysisk eller psykisk. Uroen kan fortelle deg at du er uærlig mot deg selv. Uroen kan fortelle deg at du er redd for noe, men at du også har lyst til å gjøre det.
• Roen finnes ikke i sinnet, men i sjelen.
• Sinnet er urolig, men sjelen er ro.
• Skift tyngdepunktet ditt fra å tro at du er sinnet, til å forstå at du er sjelen.