Hva er meditasjon?

Meditasjon er en mental praksis som styrker hjernens evne til fokus, tilstedeværelse og refokusering. Grunnmuren i meditasjon er konsentrasjon, som betyr å samle sinnet.

Ofte assosieres meditasjon med å sitte stille i lotusstilling og fokusere på pusten. Dette er imidlertid bare en av mange former for meditasjon. Felles for alle meditasjonsteknikker (bortsett fra det som kalles non dual meditation) er at de innebærer et bestemt fokus, og at man bringer sinnet tilbake til dette fokuspunktet når det begynner å vandre.

Ønsker du å lære å meditere, anbefaler vi vår nybegynner guide til meditasjon. Den finner du her.

Hvorfor meditasjon?

‍

I vestlige samfunn sees ofte meditasjon som et verktøy for å håndtere livsstilsproblemer, som stress, dårlig søvn og lav emosjonell stabilitet. Dette er gode effekter av meditasjon, men det ligger mye mer i meditasjon enn å sove bedre.

Oppdagelser med meditasjon

Når du samler sinnet og kroppen roer seg, følger nervesystemet etter. I en tilstand av roligere sinn blir det lettere å bli kjent med deg selv og din opplevelse av verden. Denne kjennskapen kan drastisk endre hvordan du ser og opplever livet.

Her er noen eksempler på innsikter som meditasjon kan tilrettelegge for:

• Bevissthet om tanker og følelser: Tanker kommer og går utenfor din kontroll. Ved å observere tanker og følelser uten å dømme eller bli dratt inn i dem, kan man oppdage at tanker og følelser bare er nettopp det – tanker og følelser, ikke virkeligheten. Dette kan bidra til å forstå at de ikke er farlige.
• Skille mellom deg selv og tankene dine: Man står i relasjon til tankene sine og kan observere dem i sanntid. Dette kan føre til erkjennelsen av at man ikke er sine tanker. For mange kan dette være frigjørende, da selvsnakk og utfordrende tankemønstre ikke definerer en selv.
• Vilje til å ikke unnvike vanskelige situasjoner: Gjennom meditasjon kan man bli kjent med egne mønstre og få innsikter i vanskelige situasjoner som kan bidra til en indre harmoni, som ikke er et produkt av ytre omgivelser, men av selverkjennelse.
• Relasjonen mellom kropp og sinn: Det vi opplever som problematisk i livene våre har utgangspunkt i kropp og sinn. Selv i krevende omgivelser kan man oppleve indre harmoni og se sammenhengen mellom det som skjer i meg og det som skjer utenfor meg. Vedvarende indre uro kan derimot påvirke evnen til å nyte selv de beste ytre forhold.